tisdag 29 november 2011

Hestene står i regnet



Hestene står i regnet

Når mitt sinn er fylt av drömmer,
mere dunkle, mere fjerne
enn min tanke kan forklare,
mere ville, mere hete
enn mitt hjerte kan forstå,
vil jeg bare stå i regnet
slik som hester står i regnet
på en bred och saftig slette
mellom tunge fjell, som her.

Stå og kjenne kroppen suge
detta svale, sterke, våte,
som i strie strömmer siler
over ansikt, hår og hender.
Likne skogen der den suger,
som et barn, av himlens bryster.
Likne sletten, full av södme,
sitrende av from begjaer.


Slik som hester står i regnet,
lutende, med våte flanker,
og lar duft av muld og vaete
drive sterkt og sött i sinnet,
vil jeg stå og bare vaere
og la himmel-yret falle,
inntil tanken fri for feber
fölger drömmene til klarhet
i en steil og stille ro.

av Astrid Hjertenaes Andersen




Fick ovanstående dikt från min svägerska Sue och gillar verkligen bilden: att stå i regnet som hästarna, till dess tanken klarnar! Att hitta passande bild var dock inte lätt... det finns ju flera anledningar till att man undviker att fota när det regnar... så det fick bli en favorit i repris: valackflocken (inkl Feykir) i morgondimma.

Edit: Inser nu att diktens titel i princip är en sammanfattning av hösten 2011... 

2 kommentarer:

Sue sa...

Åh den där bilden är verkligen fantastisk, passar ju mkt bra till dikten också. Ja hästarna har nog fått sin beskärda del av regn denna höst, de måste vara mycket klartänkta vid det här laget :-)

Hoppas du kan hitta styrkan också att fightas vidare med Försäkringskassan, de är inte roliga att tampas med.

En snöfri andra-adventshälsning från svägerskan.

Anna sa...

Hej och TACK!!!

Du har helt rätt när det gäller hästarna - har faktiskt aldrig träffat på så klartänkta hästar som denna höst! :-)